Og må ta til takke med ein kjøkenstol. Det går framover, heilt til stolen stangar i ein reol eller sofaen og då er det ei lita dame som veit å fortelje oss at ho treng hjelp. Gurimalla så høgt den jenta kan rope nokre ganger :o). At naboen under oss kun er her i helgane er like greit, for stol mot flisgulv er ingen pen lyd.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar