Tre månadar


Me har bestemt oss, tre månadar er nok denne første gangen me dreg. Permisjonstida går ut i løpet av april, me kan motta kontantstøtte for Leander medan me er ute dersom me ikkje er lengre enn tre månadar og me slepp å søkje visum fordi me er turistar i tre månadar.


Det blir bra!!

Kva med Gran Canaria?


Det er byrja å fryse på om natta, bilen er kald når me startar den om morgonen og ungane har dun- og ullpose i vognene sine. Moro det, for den som er to år og veit at når snøen kjem skal me ut på ski. Men det gjer også at ynskje om varme når me skal på tur vert meir og meir freistande.



På Gran Canaria er det ein norsk skule. Mariann har ein kollega som har vore der i tre månadar og anbefalar det sterkt. Der har dei også norsk barnehage. Me sender ein mail til leiar av barnehagen og byrjar å håpe. Leander får tross alt snakke språket sitt, han kan leike mykje ute som han er glad i, kanskje i shorts. Men vil dei ta inn ungar slik midt i året? Me trur eigentleg ikkje på det. Og mailen blir ikkje besvart på fleire dagar, så...
Då ringjer me til rektor på Colegio for å få raskare svar. Han kan sei at joda, det er "svært sannsynlig" at det er ledige plassar. Me må berre sende inn søknad så skal dei behandle den med ein gang dei får den.
JIPPI!
Etter å ha tenkt litt nøyare gjennom dette vurderer me det slik:
Me vil veldig gjerne ha varme.
Me kjem ikkje til å ha mogleik til å reise så mykje i løpet av desse tre månadane og kan liksågodt vere på ei varm flott øy framfor fastlandet.
Leander får gå i norsktalande barnehage.
Me har fått denne staden anbefalt av ein kollega.
Me blir rett og slett frista av strender og klima.

Søknaden er no sendt, så då er det berre å vente på svar :o)

Malaga eller Rojales

Etter nokre få søk på internett dukkar det opp bloggar og heimesider til nordmenn i Malagaområdet. Eg legg att eit par brev og "gjestebokmailar" der med spørsmål om tips til barnehagar og erfaringar dei har gjort seg. Eg finn også ein sambygding og vestlending i Rojales kommune som arbeidar som lærar på den norske skulen der. Han svarar på mailen min og kjem med fleire betraktningar frå livet i Spania. Det vert med andre ord endå meir freistande å kome seg på tur.
Felles er at det finnast ikkje norske barnehagar i nokre av desse områda. Det er like vanleg å bruke private føretak, engelske, svenske eller spanske barnehagar.
En link me får er denne, til ein spansk barnehage i Fuengirola: http://lacasitademartin.com/lagranja.htm.
Eg legg att ein kort mail til dei og får raskt svar på at joda, dei har ledig kapasitet og plass til ein norsk gut i januar til april. Så bra, er første reaksjon. Men så blir me med eit litt usikre, skal me sende guten vår til ein spansk barnehage, utan at nokre av oss kan språket og aller minst han som må omgås det dagleg. Korleis vil det gå?
Denne barnehagen skal i følgje Anette Furseth, som har gjeve meg linken, vere ein veldig populær barnehage i Fuengirola med internasjonalt miljø. Den har stort uteareal og mange dyr på området. At det er vanskeleg å få plass og ofte ventelister gjer også at me kjenner oss heldige også. Me er trass alt lovleg seint ute med planlegginga vår.
Eg byrjar å kike etter bolig i Fuengirola medan eg vidare også vil undersøkje barnehage/pass i Rojales. Så får me sjå...